Interneringsleiren på Framnes

Først vart 57 eldre sendt fra Storetveit til Framnes i Hardanger. Etterpå kom mødre med små barn (under 6 år ).

Etter ca. 2 månader vart alle dei andre sendt etter. Gleda var stor da alle var samla.


Dei difterisjuke måtte helsa på familien sin på avstand for ikkje å smitta dei. Det vart eigen leir for difterisjuke.

Kort etter at dei kom til Framnes kom det første sørgebudskapet frå Tyskland. 29 gongar kom det dødsbudskap frå Tyskland den første hausten. Det skjedde også gledelige ting. 4 barn vart født, og den 3. november 1942 var det barnedåp.

No fekk dei og love å sende brev til Tyskland. Til jul var det juletrefest med godter, brus og
kaker til ungane. Etter ei tid fekk kvinnene seg arbeide i bygda, og dei eldre vart sette til å spinna og bøta korger. Bygda tok imot dei internerte så godt dei kunne. Ungane treivst godt.


Raude kors gjorde alt dei kunne for å hjelpe fangane.

I mai 1944 vart dei internerte på Framnes sette fri.

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

Befolkningen i Telavåg ble utsatt for kraftig represalie i 1942 fordi to Sipo-menn var blitt skutt der. Samtlige 70 hus ble nedbrent, og fiskebuer, båter og utstyr ødelagt. Alle menn mellom 16 og 60 år ble sendt til konsentrasjonsleir. Den øvrige befolkningen – fra 4 dager gamle spedbarn til 94-åringer, ble deportert, først til Storetveit skole i Bergen, senere til Norheimsund i Hardanger.